Et siste pip fra kontinentet

Naa er det plutselig helt paa tampen av oppholdet, det har gaatt helt enormt fort! Dagene er superbra; jeg fikk beskjed om at jeg heldigvis kommer inn paa master allikevel, vaeret er fint, og jeg koser meg stadig med mat og boeker og folk. Om to dager reiser jeg til Paris, regner med at det blir enormt bra! Der skal jeg foerste dagen henge med to amerikanske jenter fra skolen, vi skal se paa Picassobilder og spise "THE best chocolate in the whole world, I'm not kidding" under eifeltaarnet. Ogsaa skal jeg moete Vilde og hennes kjaere. Haaper paa a faa syklet rundt masse, faa Amelie-foelelse i Montmartre, sitte paa uttallige cafeer, og gjoere mitt beste for ikke aa bli kvalt av enorme mengder turister.

Og sist men ikke minst; jeg GLEEEEDER meg til aa se dere igjen om 5 dager! (Om dere er pa sogn paa tirsdag er dere herved invitert paa ost, broed og vinkveld, jeg rasker med litt snadder fra PAERRIS.)

En vidre noksaa punktvis oppdatering fra la France

Naa er det graatt ute. Jeg veier det hele med aa kjope meg kaffe i den nyoppdagne kaffebutikken, og spise en liten billig-kake. Naa sitter jeg her og venter paa at butikken skal aapne.

Siden sist har jeg mott noen mennesker jeg har blitt litt kjent med.
Vi har..
..lunsjer paa unerversitetskafeteriaen (smaker pussig, er billig)
..hatt en ost-baguett-vin-og skjokolade-piknikk i park
..vaert paa litt kafeer
..vaert paa vinsmaking, eller bare begynnelsen av den, for den var saa tettstappa av studenter som ville ha gratis vin, og en gjeng smaabrautende amerikanere som spiste opp all smakematen vaar foer vi i det hele tatt fikk vinen, saa vi gikk og hadde vaar egen lille vinsmaking, dvs; gikk paa en annen bar og drakk no vin.


Vi skal..
..til jura og gaa i aasene/smaafjella der til helgen, se paa koselig landsby og se om vi finner en vingaard aa besoeke.

Fremover skal jeg ogsa..
..se et orkester spille
..sykle lang tur langs elven Doubs
..dra paa dagstur til Dijon
..gaa litt i aasene rundt her (det er en liten borg oppaa nesten hver eneste en)

Forrige helg var jeg i Strasbourg med skolen. Der var jeg kjempeturist. Vi tok en saann baattur i kanalene der. Ogsaa var jeg sammen med en gjeng amerikanere (ikke de brautende, men en annen gjeng. e her var mer ivrige enn brautende.) Jeg spiste paa en restaurant med dem. Det var en litt pussig situasjon, for de var veldig saann gruppe-paa-tur, hadde tilogmed med seg en fransk-professor fra Universitetet sitt, ogsaa var det meg da. Og de tok enormt mange gruppebilder paa den restauranten, saa mange i amerikens land kommer nok fremover til aa lure "who's that girl?", i en litt overrasket, halvskeptisk tone (siden jeg ofte ser noksaa pussig ut paa bilder). Men maten var god.

Naa er kaffebutikken aapnet!

Ha en super dag, flotte kollektiv!


Stine

spillefri

jeg er på vei til oslo om noen strakser.

de siste dagene har dataen og "football manager" og "handball manager" og "cycling manager" holdt meg fengslet.

effekter:
betennelse i nedre arm
hodepine
dårlig humør
søvnløshet
oppspilthet
vonde øyne
lite utetid
et mislykka dansk håndballag
et vellykka slovensk fotballag
noen dårlige sykkelryttere og et tilsvarende dårlig sykkellag

ok,
skal spise pannekaker,
listen får stoppe der.

jeg er avsondret

fra folk. ikke virkeligheten heldigvis, men fra folk. 

mobilen forsvant i lørdagsnatta, og nå begynner jeg å bli kraftig lei å sitte på facebook i håp om at noen skal være pålogget. 

telehuset i morgen.

menneskene og byen

"Som naar en sky gaar foran solen, faller stillheten over London, og faller over sinnet. Enhver anstrengelse opphoerer. Tiden dasker slapt mot masten. Der stanser vi; vi staar. Stivnet. Vanens skjelett alene holder menneskekroppen oppe."

Fra Mrs. Dalloway, Virginia Wolf

Vet dere, jeg tror jeg kommer til aa vaere en del alene paa denne turen, og jeg har litt vansker med aa forstaa hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg tror jeg liker det, men det er saa ulikt meg.

Mitt kjaere kollektiv!

Franrike til naa:

Lese masse bok
Vandre i tynne brolagte gater
Stotre paa fransk
Sove lenge (dvs.: skolen begynner halv 11, og varer til halv 6 med en siesta paa to timer midt i. Er ganske lite fornoyd med akkurat det, for det blir litt vanskelig med de helt store foretakene i ukedagene da. Kanskje jeg rett og slegg maa adoptere din dognrytme, Amund, og utnytte natten?)
Mye alenetid. Alene (som aktivitet) har overraska positivt. Begynner aa bli kjent med non folk; ei doktorgrqdskandidat frq USA, en geografistudent fra Japan og en sykepleier fra Nederland. Alle er rundt 30, jeg er litt attpaakladd.

I gaar satt jeg i park og leste Wolf, saa kom en kar syklende forbi og sa "Bonjour blanche madame!". Det syntes jeg var festelig.

Naa maa jeg stikke til klasserommet litt.

mange klemmer fra Stine

og så må dere ikke legge flere innføringsark oppå hverandre, for da blir det gjennomslag og uleselig

hørt i dag for siste gang på over ett år!

Fra Jan Kjærstads "Kongen av Europa"

"Kirurgen hadde måttet åpne ham ved midtlinjen så han kunne få undersøkt størst mulig område. De fant snart ut at milten ikke stod til å redde og løftet den varsomt ut - "som om det var et råttent egg", ifølge legen. Så det var ikke uten grunn at Alf i de kommende år tilegnet seg en solid dose kunnskap om milten, og om den bristen han nå hadde fått i sitt imunnforsvar. Men han var heldig som kom til sykehuset i tide. Med en slik indre blødning kunne han ha mistet livet.
"Man kan leve uten milten," sa legen og la e beroligende hånd på Alfs skulder. "Godt det ikke var sjelen," sa han og smilte.
Men hva om sjelen satt i milten? tenkte Alf. Fra da av skulle han uansett betrakte seg som et menneske med alvorlige mangler."

bilder fra tur i ullevål hageby med Mari i vinter

hugleik del 3

"He feared that she would never come, or worse, that she would."

- fra nattens sengekantlesning av The Virgin Suicide av Geffrey Eugenides

KANT

A woman who has a head full of Greek, like Mme Dacier, or carries on fundamental controversies about mechanics, like the Marquise de Châtelet, might as well even have a beard.

Mer kjærlighet

Hun: Du, det er litt rart å tenke på hvordan det ble oss to. Hvordan vi ble sammen altså.
Han: Hvordan da?
Hun: Du husker da det? Hvordan vi møttes? Jeg må si jeg ble litt overrasket over deg.
Han: Hmm?
Hun: Ja, du var jo ganske så frampå og litt frekk.
Han: Hva?! Det var jo du som fikk meg til å ta deg på låret.
Hun: Hva?! Jeg?
Han: Ja! Det var jo du som dro opp skjørtet ditt.
Hun: Hæ?!
Han: Ja, og så førte du hånden min.
Hun: Næh… ?
Han: Ja, husker du ikke? Vi satt jo slik i kanskje sju minutt!
(Her var jeg litt overrasket over at han kom med et nokså eksakt estimat, og ikke et ca. anslag som fem eller ti minutt.)
Hun: Aaah, ja. Hihi. 

NIETZSCHE

there is something so ambiguous and suggestive about the word LOVE, something that speaks to memory and to hope, that even the lowest intelligence and the coldest heart still feel something of the glimmer of this word. The cleverest woman and the most vulgar man recall the relatively least selfish moments of their whole life, even if Eros has taken only a low flight with them